Ta-daaa!

Først av alt:



Det ble bunad i helga. Men ikke min, hehe. Jeg hadde nok over(under?)vurdert hvor mye jeg faktisk måtte gå ned for å passe min egen. Ikke bare det, jeg var visst litt i overkant optimistisk da jeg gjettet på startvekt, jeg trodde nemlig ikke at jeg hadde gått OPP noe særlig siden sist jeg veide meg, til tross for at jeg har satt til livs nok sjokolade og kaker til å ta knekken på en hvalross. Ivar påstår jeg mangler selvinnsikt. Hmpf. Jeg HAR gått ned noen kilo, det merker jeg på klærne mine. Men det er visst på tide å kjøpe en ny vekt, for jeg veide meg hos foreldrene mine i går. Vekten min nå, er ca 700 gram MER enn jeg innbilte meg at jeg var da jeg STARTET. Selvbedrag er de beste bedragene. Nuvel. Jeg har i alle fall fått bort halve magen, og resten går i løpet av høsten.

Med det sagt, vil jeg herved avduke min nye adresse, og gi noen praktiske opplysninger.

Mitt nye domene, er mitt eget, og det heter så mye som *host, kremt*:

WWW.FRUJOHANSEN.NO

De som følger meg på Bloglovin; jeg har tatt kontakt med dem og de sier de skal overføre dere så fort jeg har postet et innlegg som dette her. Jeg regner likevel med at det tar noen dager før det er på plass. I utgangspunktet trenger dere altså ikke foreta dere noe i sakens anledning.

Sååå, er siden fortsatt litt (veldig) mangelfull, men jeg orker ikke knote med det uten å faktisk bruke siden aktivt. Derfor får dere bære over med et litt stusselig design og manglende knapper for det ene og det andre.

Nå slutter jeg å prate, for jeg regner med du har klikket deg bort herfra med det samme linken kom på skjermen.  Dette blir altså siste innlegg her, og nå kjenner jeg på at det faktisk er litt TRIST!! :'( Jeg elsker denne bloggen, og dere, som leser alt babbelet mitt og skriver fine ting i kommentarfeltet. ILU! <3

NÅ slutter jeg å skrive! Gudd bai, blogg.no! Hello, verdensherredømme på eget domene! :D

 

 

Nye veier

Dette blir etter alle solemerker mitt nest siste innlegg på denne bloggen!

Akkurat nå tar jeg en liten kunstpause, også kommer jeg tilbake over helga med det siste innlegget -

 og den nye adressen min!



 

Så det var der den var!

I går begynte jeg på kaken jeg skal bidra med i dåpen vi skal i på søndag. Ganske imponerende til meg å være, at jeg i det hele tatt TENKER på å begynne på noe slikt, flere dager i forveien. Saken er at jeg ikke har noe valg, for jeg har ca hundreogførtitre andre ting jeg også må ordne før helga. Bunadene må gjøres klare, Viktor må ha nye klær, og gaver skal kjøpes. To av venninnene til Sara har bursdag, så de må få pakker, og i samme anledning trenger Sara nye sko. Også må jeg dekorere kaken, som nå ligger klar i fryseren. Bare for å gjøre det ekstra travelt for meg selv, inviterte jeg like godt foreldrene mine, brødrene mine m/fam OG mormor og morfar til bryllupsdagsmiddag på fredag, så huset må vaskes og maten må kjøpes inn - og lages. Bryllupsdagsmiddagen har naturligvis LÆRTEMA, hehe!

I morges var jeg på Fretex og kjøpte denne lekre kjolen:

Ser mest ut som en sekk, den gjør faktisk det i virkeligheten også. Jeg skal ikke ha den på meg, jeg skal klippe den opp og pynte med skinnet. :)



Jeg elsker for øvrig Fretex, de har utrolig mye kult der. Jeg så et skap der som jeg vil ha, nå som jeg er ferdig med dette prosjektet her. (Det har fatkisk vært ferdig lenge, bilder kommer, når jeg bare får tiiiid!)

Så, kaken. Da den var ferdigstekt, hadde jeg akkurat rukket å lure på hvor jeg gjorde av den plast - dingsen med en magnet i, som vi bruker til å låse opp barnesikringen på skapene med. Jeg tenkte at jeg hadde, som vanlig, lagt den inni skapet og så lukket det igjen. Så ringte timeren på ovnen, jeg tok ut kaken - og der lå magnetnøkkelen bak kakeforma. Svidd og forvridd.



Kan det være et dårlig varsel? :P

Tenk...

Tenk at to så forskjellige mennesker

fra to vidt forskjellige steder

med helt ulik bakgrunn

kan møtes så tilfeldig

under de mest usannsynlige omstendigheter

som i de fleste tilfeller ville blitt første og siste møte

likevel

ser et eller annet i den andre.

Uten å merke det

tar man et valg som skal endre livet

for alltid.

Tenk at to mennesker kan møtes

tilfeldig

og skape noe så fint



som det vi har i dag.

Gratulerer med bryllupsdagen, kjæresten min. Jeg er så utrolig glad i deg <3




Hotellhelg

Siden forrige helg var så super, ville vi gjerne finne på noe like morsomt denne helga. Derfor planla vi å dra til en øy et par timer herfra, som har et badeland vi har besøkt et par ganger før. Tanken var å ligge i telt, men knotten satte en effektiv stopper for den planen. Herregud, så mye knott det er i år! Det er seriøst ikke mulig å oppholde seg i hagen etter klokken sju, man blir oppspist! Viktor tror det er fluer som biter ham, og har begynt å prøve å løpe fra dem, stakkar. 

Så før vi hadde satt en eneste teltplugg, var vi altså beleiret av knott, og vi bestemte oss for å heller finne overnatting innomhus. Rett ved badelandet ligger noen rorbuer, havstuer, som Classic hotellene driver. Jeg har bare sett dem utenfra, jeg ante ikke hvor fine de var inni. Vi lot telt være telt, og la oss inn der i stedet.

Se så fint!  


 

Sara sjekker sofaen, og forelsket seg i de veldig blå og veldig blomstrete putene.  

To -etasjes rom, ikke verst! 

Sengene har også godkjent standard 



Ost og rødvin til dem over 18 ;) 



 "Mamma, pannekaker er det beste jeg vet!" Bra de hadde det på forkostbufeén, da :) 



"Ohoi, en super dag i sikte!" 



 Vi har kost oss masse, selv om planene ble endret i siste sekund. Nå ser jeg fram til en ny, fin uke! :) 

Det håper jeg dere også gjør! :)  

Så, hvordan går det med dette slankegreiene?

Noen av mine mest infame lesere gjorde kanskje alvor av å legge inn et notat på mobilen sin neste helg? Straks er det den 21. august, og da lovte jeg visst dyrt og hellig at jeg skulle ha på meg bunad i barnedåpen vi skal i. Jeg har fått noen påminnelser her i virkeligheten i alle fall, hehe. 

Så, det går egentlig bra. Det går ikke FORT - men det går rett vei. Jeg syns som vanlig jeg hadde good tid da jeg postet lovnaden den 2 juli, men så var det ferien da. Jeg var flink da også, 2 uker hos svigers pleier vanligvis å resultere i 5 kg vektoppgang. Denne gangen hadde jeg med min egen mat, og klarte stort sett å holde meg unna det jeg skulle. Helt til svigerinnen min bakte en brownieskake med marshmallows et par dager før vi dro. Da raknet det litt for meg, hehe. Og i bilen hjem trengte jeg visst både sjokolade og potetgull for å holde det gående i 150 mil. Det tok en uke og vel så det og komme i rytme igjen hjemme, men nå er jeg der. 

Jeg har ikke vekt, og jeg har overhodet ikke lyst til å veie meg. Jeg vet at jeg blir altfor opphengt i det hvis jeg først begynner, selv om jeg dør litt inni meg av nysgjerrighet hver eneste dag. Derfor går jeg rundt og kjenner på klærne mine i stedet, og studerer den slappe huden på magen, om den ikke er LITT slappere enn i går. Noen dager føler jeg meg tynnere, andre dager føler jeg meg som før. Men totalt sett, kostholdet mitt er der jeg vil det skal være. Jeg har kuttet ut en hel del karbohydrater og sukkervarer. Jeg har lite søtsug, og er sjelden sulten. Jeg spiser god mat, som er bra for meg.

Jeg ser at det hjelper (men det går litt treigt)

Denne buksa kjøpte jeg for ganske nøyaktig ett år siden, på sommerferie i Tromsø. Den satt perfekt på til første vask, så ség den utover, og jeg ble skikkelig irritert for at den ikke holdt fasongen. (Jeg har alltid trøbbel med å finne bukser, fordi jeg må kjøpe dem vide i livet for å få dem over hoftene - også blir de slappe i buksebaken etter kort tids bruk. Arg)  Uansett; noen måneder senere husker jeg at jeg la ut en status på Facebook om den; for da var den brått nesten for trang og jeg ble mildt sagt ganske sur. Nå klarer jeg å ta den av meg uten å knappe opp knappene ;)



Saggejeans. (Ah, selvportretter via speil. Beste sort. Haha.)


 

Tanker om en bryllupsdag

For noen dager siden poppet denne "annonsen" opp i høyremargen på Facebook. Jeg vet ikke om guruene i Face fant opplysningen på min eller Ivar sin profil, men ok. Vi HAR faktisk jubileum! Det er litt festlig at det sorterer under "Store arrangementer" og at Facebook foreslår at jeg sender ham en melding, hehe.





For det første: tiden flyr. Jeg må støtt tenke meg om for å huske om vi har vært gift i to eller tre år. Jeg syns det høres mest rett ut med to, men det er faktisk tre. (jizus kraist) For det andre. Datoen.

Siden Ivar fridde mens jeg var gravid med Sara, utgikk inneværende år (2007) ganske effektivt. (Ok, TEKNISK sett var det fortsatt 2006 da han fridde, men det var i desmber. Ja, jeg er litt pedantisk.) Jeg ville i alle fall ikke være GRAVID når jeg skulle gifte meg. (Ah, the irony) Derfor ble det 2008, og i mellomtiden rakk jeg å bli gravid en gang til. Det året var det hysteriske tilstander rundt datoen 08.08.08, og ca en million par ønsket å vies denne dagen. Jeg husker ikke hvorfor det ikke var aktuelt for oss, mulig fordi det faktisk var en fredag - men jeg husker vi syns det ville vært morsomt med en "kul" dato. Vi valgte 16.08.08. Det er jo LITT kult at 8 går to ganger opp i 16.

Også tenkte jeg i litt sånn som denne karen:





Vel, den første som glemte bryllupsdatoen, var meg, nå i sommer. Mens Ivar hørte på, så han fikk sjansen til å korrigere. Jeg trodde det var den 18, og det trodde jeg så sterkt på at jeg ikke engang blunket da jeg sa det høyt. Hoderegning har aldri vært min sterke side.

Så neste uke har vi altså vært gift i hele tre år. Vi pleier å ha en liten markering med venner og familie, og jeg tenkte det hadde vært morsomt om jeg klarte å lage et gjennomgående tema, som den Martha Stewart jeg er. (ehem)

Jeg sjekket Wikipedia, som kunne fortelle meg at 3 år bryllupsdag har følgende betegnelse:



 Akkurat. Jeg tror muuuligens mormor ville satt kanapeéne i halsen dersom jeg inviterte til bryllupsdag med lærtema:



Ivar ville kanskje syns det var morsomt:



Then again....



.... to be continued. Markering skal det i alle fall bli :)

Mellomstadiet

Kan noen forklare meg nøyaktig hva som er pottens fortreffelighet?! I forbindelse med bleieavvenning for småbarn, altså?

Jeg mener; selv når oppgaven anses som suksessfullt utført, så er bottom line at man som foreldrerepresentant står der med en bolle full av BÆSJ i varierende konsistens, uten vannbårne avløpsømuligheter. Gleden over en bleieløs tilværelse i overskuelig framtid, blir ganske raskt erstattet av følelsen jeg kjenner igjen fra de gangene bikkja uheldigvis gjorde fra seg innendørs: spyferdig og ganske irritert.

Årene med småbarn har lært meg å takle bæsj, selv den varianten som lukter verre enn sur kyllingfilet i romtemperatur. Forutsetningen er at jeg slipper å håndtere den direkte. Bleien rett i posen, ungen rett i badekaret, spyl. Greit. Å spa en middels bløt kladeis på et kvart kilo ut av en potte, hører ikke under kategorien "greit". I så fall er det "greit", som i GREIT - nå har du prøvd å bæsje på potta. Flott. Neste gang bruker du dassen, eller lårer puddingen i bleia som vanlig. Punktum.

 

 

 

14 millioner knottbitt senere

Skatollet (?) er nå ferdig grunnet. Ting tar tid, når jeg bare kan holde på en 32 - 57 minutter i slengen.

Først sto den utenfor huset, for det var ganske lurt å pusse (og skrape) malingen av utendørs, tenkte jeg. Hvem som skal fjerne den blå malingen som nå er smeltet ned i betongen under altanen vår er fortsatt et åpent spørsmål.  I ukedagene måtte jeg vente til etter leggetid for barna før jeg fikk gjort noe, men da var det FULLT av knott ute, jeg var bortimot blodløs etter et kvarter. Derfor flyttet jeg den inn i gangen, der jeg nå har flikket ferdig med pensel i alle hjørner og kanter. Nå skal den få to strøk hvit maling, så blir det ordnings, tenker jeg! :)





Les del 1 av denne lyse ideen HER

Tross alt

Jeezus, nå har jeg brukt usannsynlig lang tid på dette innlegget, bare fordi teknikken ikke står meg bi, og fordi jeg uheldigvis kom til å lukke ned hele nettleseren da jeg endelig hadde lastet opp alle bildene jeg skulle bruke! *kok* Bra jeg er uthvilt etter en fantastisk (!!!) helg. Tross syt & klag på lørdag over været, reiste vi likevel på telting, til Bjørke, en pitteliten bygd innerst i en fjord. En perle på jord, jeg skulle ønske bildene kunne yte stedet rettferdighet. 

Sara hjelper pappa med teltet. Viktor øver på sin snikende ullteppe - teknikk.  

Vakker utsikt

Laks i wrap på primus. Nam! 

Jeg og Hannah Montana :P 

Leggetid for småbarn, og kald rødvin i plastglass for mamma og pappa. Merkelig nok smaker det nydelig. 

 

Tidlig neste morgen padler vi en tur rundt vannet i kanoen. Ufattelig fint! 

 


Vi padlet litt opp i elveosen, og kom inn i en nesten tropisk utseende "lagune" som er noe av det mest eventyrlige jeg har sett i slike sammenhenger. Det var så fint, jeg klarer ikke å beskrive det. For ikke snakke om denne broen! Se på den, er det ikke helt utrolig at det er mulig å lage noe slikt! 

Helt krystallklart vann! Vi så masse ørret her, som pilte avsted. 

Jeg kroket min første ørret noensinne! Vi kastet den uti igjen. 

Ivar badet! 

Det gjorde ungene også. Viktor kan lett BO i vann, han elsker det. Selv om det var iskaldt, gikk han opp i elven til denne broen. 




Været ble supert, jeg ble solbrent - og vi hadde det så flott, alle sammen! 

Håper dere også hadde en fin helg? :)  

Les mer i arkivet » August 2011 » Juli 2011 » Juni 2011
hits