Fam Johansen

Vi har snille barn, etter min helt objektive og uhildede mening, verdens snilleste, faktisk. Det er vi både stolte og glade over å kunne påstå. Det er utrolig morsomt å høre på Sara om dagen, hun snakker uten stans. Helt seriøst, uten stans. Overhodet. Hun snakker både på inn - og utpust. Det er veldig morsomt. Og utmattende.

Kommuniskajosnen er til tider komplisert. Hun finner seg slett ikke i at vi svarer "Nei?" når hun spør "Vettu' ka?" - Vi skal svare JA - selv om vi ikke aner "hva". Stort sett vet hun det ikke selv heller, så i stedet for å bringe evt. ny informasjon på bordet, gjentar hun heller spørsmålet. "Vettu ka??"

I går prøvde Ivar å sove litt på sofaen. Sara satt bokstavelig talt oppå ham og jabbet i vei i et banka kjør. "Sover du, pappa? Sover du nå? Kan æ ligge her? Kan æ? Ligger du på teppet, pappa? Vil du ligge på teppet, pappa? Kan æ ligge på teppet, pappa?" Til slutt tok jeg henne med på butikken for å handle litt, mest for at Ivar skulle få blunde i fred. Vi holdt på å flire oss ihjel alle sammen, hun var så utrolig blid og godt humør, ikke i det hele tatt sliten etter barnehagen.

Hun er veldig bestemt. Og det selv om virkelighetsoppfatningen hennes beviselig er på kollisjonskurs med livets realiteter. Det er vanskelig forklare en snart tre- åring at vi slett ikke TRENGER flere bleier, selv om de som ligger i butikken er AKKURAT likedan som dem vi har hjemme, OG det er bilde av Viktor på dem (?) - så har vi altså nok. Vi trenger ikke mer yoghurt, melk eller egg heller. Men vi kan godt prate om det. Lenge. Og mye. Opp igjen og opp igjen.

Vi er ganske kokt i kålen både jeg og Ivar, når hun er klar for natta. Det skjer klokka åtte, og det er som å skru av en bryter. "Æ må sove litt".

Da er det stille hjemme hos oss. Lenge. :)

Gulljenta vår :)



NB! I dag står det en artikkel om slankefirmaet jeg har blogget om tidligere, i Ringerikets Blad. Det har kommet noen mer eller mindre intelligente uttalelser fra damen som driver Trollkost AS. Jeg vil VELDIG gjerne ha et eksemplar av denne avisen! Om jeg har noen lesere på Ringerike som har kjempelyst til å sende meg avisen sin etter bruk, så blir jeg veldig glad!! :) Send meg mail på mie_177@hotmail.com, så får du adressen min.

 

Det er vel bare å konstatere at grønne fingre; det har jeg ikke. Jeg fikk ikke kjøpt de primulaene jeg nevnte før på lørdag (jeg må ta bussen hjem for tiden, siden bilen min har tatt kvelden. Det betyr at jeg sprinter fra jobb til buss - stoppet, å rekke å kjøpe noe som helst er helt utelukket) Riktignok så de ikke helt i superform ut da jeg kjøpte dem, men jeg tenkte det sikkert var en grunn til at de var på tilbud. Allerede lørdag kveld var den ene nokså slapp i fisken, og i dag ser de slik ut:

Greit, av de fire alternativene som sto igjen til slutt, var han den minst plagsomme. Hadde vi sendt unge Muri videre, ville jeg gravd meg ned av skam (jeg skal ikke "vi'e" meg så veldig mye, jeg stemte ikke på noen) Det er også heeelt greit at A1 fikk bekreftet at en scläger eller to i forrige tiår ikke er nok til å engasjere de helt store massene blant de kresne (haha..) Grand Prix - publikummerne. Men jeg var overbevist om at Keep of Kalessin (<- med forbehold om skrivefeil - jeg er ikke helt nerd heller) kom til å slå an i større grad enn de gjorde. Jeg skjønte at slaget var tapt da Trøndelagsfylkene ikke gav full pott, men hadde et ørlite håp om at Øst - Norge kunne mobilisere mange nok metallere til å dra i land en Rybak.

Jeg skal innrømme at fyren, altså Didrik, har genuint talent innen sin sjanger. Det bare ikke helt min sjanger. At gutten ser om som en karamell, hjelper sikkert, for dem som liker den typen mannfolk - blir litt for glætt for min smak, assa. At han røst som et englekor løfter en gørrkjedelig smørlåt til minneverdige høyder, så greit nok. Vi får satse på at det blir et ballade - år i den internasjonale finalen, for da er det vel håp om å fiske inn noen stemmer.

Såpass at NRK kan øke lisensen enda litt til neste år ;)

Grattis, Didrik, Norges nye fjortisprins og gullhåp.

I dag er det samenes nasjonaldag. Det er også nøyaktig 5 år siden jeg var i Tromsø første gang. Rart å tenke på, så mye har skjedd de siste 5 årene, samtidig har det gått så utrolig fort.

Mitt første møte med Tromsø by var altså på denne datoen, den gang falt den også på en lørdag. Storgata var preget av at det hadde vært reinkappløp, og det var koftekledde mennesker overalt. Etter at jeg har tilbragt endel tid i byen "til hverdags" også, har jeg forstått hvor stor plass den samiske kulturen har nordpå. Det er egentlig en aldri så liten skandale at man vet så lite om dette her sør. Det eneste vi lærer på skolen, er at Norge har et urfolk, de driver med rein og bor i trekantede telt. Kan det være fordi den samisk/norske historien ikke har spesielt høy Disney -faktor? Det må være pinlig for norske myndigheter å vite at vi har diskrimminert en hel befolkning i vår umiddelbare fortid. Særlig siden vi samtidig tillater oss å rynke på nesen over hvordan andre land behandlet, og fortsatt behandler sine urfolk.

Guhkkin davvin Dávggáid vuolde

sabmá suolggai Sámieanan.

Duottar leabbá duoddar duohkin,

jávri seabbá jávrri lahka.

čohkat čilggin, čorut čearuin

allanaddet almmi vuostái.

?ávvet jogat, ?uvvet vuovddit,

cáhket ceakko stállenjárggat.

máraideaddji mearaide.

Langt mot nord under Karlsvognen

sakte stiger Samelandet:

Vidde seg bak vidde strekker,

sjø ved sjø hvor øyet rekker.

Lier, åser, snaue rabber

hever seg mot himmelbrynet.

Elver bruser, skoger suser,

stålgrå, steile fjell-nes skyter

mot det ville hav seg ut.

Til lykke med dagen/ Lihku beivviin

Så har det altså skjedd. Jeg har blitt en av dem! En av dem som må ordne pass til barna og avtale tid med mannen en uke i forveien, for å klare å pleie parforholdet utenfor husets fire vegger. En av dem som sjonglerer, for ikke å si sjangler, mellom jobb, husarbeid og barn, henter seg inn med Norge Rundt og Nytt på Nytt på fredagskvelden og sovner under Senkveld.

JAja, who the hell cares, vi skal på date i dag, hehe! Besta henter ungene i barnehagen, håper jeg, du fant Viktor sin barnehage, mamma? Vi skal spise på restaurant, uten barn, for første gang siden Ivar fridde til meg i 2006. Ok, Sara lå i magen min, da.  

Nå er jeg sulten som en ulv, og siden vi allerede er gift, trenger jeg ikke late som om jeg er fornøyd med et glass vann og en salat heller. Ah!

Love is in the air!  Eller galskap. Jeg tror litt av begge.


Og om det skulle være noen som helst slags tvil, ja, jeg har GHD'et håert mitt. Og nå fikk jeg akkurat melding fra Ivar, han er hos frisøren! Dermed skulle det være bekreftet, vi er herved Småbarnsforeldre med stor S. Og vi går på byen for sjelden. ;)

Jeg har som kjent blitt hjernevasket av Anne. Jeg ser mer og mer etter organiske og økologiske produkter, og vil teste ut de økologiske alternativene i dagligvaren når jeg har mulighet. Jeg har tidligere kjøpt økologiske gulrøtter, det er de beste gulrøttene jeg har smakt, så det skal jeg fortsette med. Jeg har også kjøpt økologisk havregryn, der merket jeg ikke noen forskjell, annet enn at de er dobbelt så dyre som de vanlige. Synd det skal være sånn.

I går kjøpte jeg økologisk (og Fairtrade) kaffe, noe jeg var veldig spent på. Den luktet veldig lite da jeg åpnet den nå, den krafitge kaffelukten jeg liker så godt fantes ikke i denne posen. Jeg leste til og med bakpå for å få rett dosering, men jeg må dessverre si meg skuffet over denne. Den smakte like lite som den luktet, og virket tynn, nesten litt vannaktig. Synd, for jeg håpet den skulle være like god som samvittigheten min. Kanskje det hjelper å lage den litt sterkere.



Viktor har makk i baken og sitter aldri stille. Egentlig har han ikke tid til å spise, men siden han er et matvrak, blir det litt sånn litt av hvert under måltidene. Han klatrer ustanselig rundt i stolen og inntar de merkeligste positurer. Mellom bitene må han rett og slett nødt til å sprette litt opp og ned, mens han vifter med armene.



Hopper du opp og ned i stolen når du spiser økologisk frokost?

NEWSFLASH: Gikk du glipp av gårsdagens oppdatering på slanke- bløffen, kan du lese siste nytt HER

Nå får jeg såpass mye respons på dette innlegget, at jeg bare må si litt mer om det. 

God morgen!

Ah, endelig har dagene våre begynt å finne sin form! Barna sover til 6.30 - 7.15. Vi har goood tid før barnehagen, og kan bruke lang tid på badet. Sara og jeg synger sanger og har fine samtaler mens vi skifter fra nattøy og bader Viktor. Vi er så nære hverandre da, jeg får vite mye hun går og tenker på. Det er ikke lite en snart 3 -åring lurer på, gitt! Så spiser vi havregrøt, før Viktor tar seg en times blund. (DVs, i dag var han ikke så gira på det, hører jeg. Et øyeblikk mens jeg varmer en flaske melk...) Viktor måtte for øvrig slutte å få kumelk, han ble så utrolig dårlig i magen av det, så nå er vi tilbake til Hipp og vannkoker.

Mens Viktor sover, kan jeg ordne litt hjemme, eller som i dag, blogge, siden jeg vasket ned kjøkkenet i går. Sara koser seg med barne - TV. Klokka 10 er de begge i barnehagen, og da har jeg en drøy  time før jeg skal på jobb. Det funker utrolig bra, og akkurat nå har jeg en ro i kroppen som det er lenge siden jeg har kjent.

I går fikk jeg brev fra sykehuset. Jeg har ventet på innkallelse pga ryggen en god stund nå, siste frist i forhold til venteliste -garantien går ut i mars. Jeg har skjønt etterhvert at dette kom til å kræsje med Kilimanjaro- turen. Jeg fikk rett, jeg har fått time den 17 feb - dagen etter vi lander i Tanzania. Crap. Det betyr vel at jeg mister venteliste - garantien siden jeg ikke tar den timen? Jeg må prøve å få time før vi drar, det er så plagsomt nå at jeg gjerne vil komme videre i utredningen så fort som mulig.

Sara koser seg med barne- tv i morges.


Jeg vet dere har sett bilder som dette mange ganger nå, men det ER så fint når sola står opp! Kaldt og klart, og ikke minst - tidlig! Klokka 8 er det godt lys allerede :)


OGSÅ: Jeg har fått tak i en hel del ny info om den slanke-scam' en jeg skrev om tidligere. Det kommer et oppfølgingsinnlegg på dette om litt. Jeg er faktisk ganske sjokkert over hvor kyniske disse folka er i sin jakt på penger, og hvor langt de er villige til å gå for å skape en illusjon av seriøsitet rundt svindelen sin.

Jeg har et par ting jeg har tenkt lenge å ta opp, men i disse tidsklemme-tider får jeg jo aldri mulighet. Så her kommer en oppsummeringspost over noen saker jeg har fått flere henvendelser om.