Fam Johansen

I kveld har vi tilbrakt halvannen time på legevakten med Viktor. Da han spiste kveldsmat, så jeg at han så helt merkelig ut i ansiktet. Tennene fortsetter å hagle fram, så han har vært snørrete, i tillegg har han et snev av øyebetennelse. Men nå var han kokrød på et stort felt over det ene øret, og hoven og rød hele veien ned forbi tinningen og bortover mot øyehulen, plusss noen røde prikker i underkant av øyet. Over tinningen lå det en "pute" av hevelse, og det var det som gjorde at jeg ringte legevakten. De syns jeg skulle komme hvis jeg var bekymret. Det var jeg jo, ellers ville jeg ikke ringt. Mamma har passet Viktor i dag, så jeg ringte henne for å høre om han hadde spist noe han kunne reagert på. Hun var rett ved sykehuset på besøk, så hun kom selvfølgelig ned som moralsk støtte i nødens stund. Btw, om dere blir stoppet i promillekontroll, er det bare å si at dere er på vei til legevakten med sykt barn, så kan du kjøre rett ut av køen igjen. Riktignok med blikket til en skeptisk politimann i nakken. Nuvel.

Allerede da jeg løftet ungen ut av bilen, så jeg at den antatt alvorlige og sjeldne sykdommen hadde roet seg betraktelig ned. I løpet av timen vi ventet, underholdt han hele venterommet med gurgling og flørting, og så ikke det minste syk ut. Malariaen var nå redusert til en knapt synlig bulk ved tinningen, og de røde prikkene var helt borte. Da vi endelig kom inn til legen, foran en dame med magesmerter som sikkert satte pris på å vente litt lenger - hva annet skal man gjøre klokka halv tolv en kveld, liksom - vel, da så han helt normal ut. Heldigvis var han litt rød i det ene øret, så var han i alle fall ikke helt frisk. Og heldigvis var det ikke ille nok til at han trengte antibiotika. Og antagelig hadde han elveblest.

Nå sover han, og det burde jeg gjøre også. Ha en god natt!

Veldig syk unge