Nattskrekk

I natt kom Sara inn til meg klokka kvart over to. Jeg var så fjern at jeg ikke tenkte på å legge henne i sin egen seng igjen, jeg løftet bare opp dyna så hun fikk krype under. Sånn lå vi helt til klokka 6, da våknet jeg brått av at hun gråt hysterisk og kavet for å komme seg ut av armene mine. "Mamma, Mamma!" Jeg skjønte hun hadde hatt mareritt, og prøvde å snakke til henne så hun skulle skjønne at jeg var her, helst før Viktor våknet. Men hun var ikke tilstede i det hele tatt, hun gråt høyere og høyere og mer og mer desperat i stemmen. Til slutt klarte hun å komme seg ut av sengen og sprang inn på stua mens hun ropte på meg. Jeg hentet henne og vi satt oss i en stol i stua, da roet hun seg. Det var skikkelig ekkelt, hun var helt vill i blikket og så på meg som om hun ikke ante hvem jeg var. Hun var ikke våken, selv om vi holdt på i flere minutter, og støynivået var formidabelt. Like etter hun ble seg selv igjen, husket hun ikke noe av det hele, da var hun helt som vanlig og sovnet igjen da vi la oss.

En venninne av meg opplevde dette med sin sønn, derfor har jeg hørt om nattskrekk før. Jeg kan ikke skjønne at dette kan ha vært noe annet. Dette er hentet fra en artikkel på nett:

Når minsten skriker i søvne, slår rundt seg og står opp ? uten å våkne ? har han ikke nødvendigvis mareritt, men nattskrekk.
Kjersti Bache
tipsossoblad.no
? Det er ikke så mange som vet forskjell på mareritt og nattskrekk, sier professor Bjørn Bjorvatn, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.
? Nattlige skrekkanfall (Pavor Nocturnus) er en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene. Anfallene starter når barnet går fra de dype søvnstadiene og over i lettere søvn, derfor kommer nattskrekk gjerne tidlig på natten, redegjør Bjorvatn.
Karin Naphaug er leder for Barne- familiesenteret, og nasjonalt kjent for sin søvnterapi for barn. Hun forklarer at nattskrekk kan oppstå allerede i to-årsalderen. Mareritt begynner å dukke opp når barnet er tre år.
? Hvordan kan foreldre se forskjell på mareritt og nattskrekk?
? Barn som har nattskrekk roper og skriker gjerne, eller slår rundt seg og står opp ? uten at de er våkne. Foreldrene greier ikke å få kontakt, ei heller vekke det. Mens de som har mareritt, gjerne våkner og gråter, og som regel husker de hva marerittet handlet om, sier Naphaug.

Du kan lese hele artikkelen HER



8 kommentarer

Silje Lien

17.okt.2009 kl.13:19

Oi, bra du skriver om dette! Jeg hadde ikke hørt om nattskrekk før!:O

Stine + 2 jenter = sant

17.okt.2009 kl.13:39

Høres ut som nattskrekk da ja... Kan tenke det var ekkelt for deg å oppleve, men godt at det ikke så ut til at Sara fikk traume for dette. Har heller aldri hørt om dette før...

Yvonne-

17.okt.2009 kl.16:56

sv: jeg er utrolig glad jeg er blitt kristen. Jeg er ikke kristen i den "maniske" graden. Da tror jeg, jeg er blitt gal! Jeg har en oppfatning om bibelen, som en bok som er gått på rundgang til den var stor nok. Skrevet om flere ganger, mange år etter det som faktisk skjedde. Noe som gjør den litt lite troverdig i mine øyne. Jeg prøver å følge de 10bud og å sette pris på hva jeg har. Prøver å ønske folk rundt meg godt, og har tro på gud. Jeg mener det holder:)

Har mange rundt meg som ikke tror på noe som helst. Jeg har full fårståelse for det. Jeg var sånn før jeg også. Men den roen du snakker om, den kom etter jeg ble kristen (fordi om en kommentar på innlegget mitt, fikk meg til å føle meg alt annet en kristen:P).

karina

17.okt.2009 kl.17:07

uff, så ekkelt! dette har aldri vi opplevd..

Frustrerte heidi

17.okt.2009 kl.20:25

Huff så ubehagelig. Nattskrekk er ikke hyggelig. Vår eldste sønn, på 8, er en skikklelig søvngjenger, det synes jeg er spookey, han vandrer rundt og holder på med ting som om han skulle være lys våken, kan til og med holde en samtale igang til en viss grad. Treåringen har mareritt om noonoo (støvsugeren i teletubbies), men aldri opplevd nattskrekk, det har jeg bare hørt om/lest om. Håper det var et engangstifelle med din Sara da...

SV: takk takk, han er nydeligst i verden for meg vettu, og øynene han er virkelig veldig blå, min eldste datter hadde også blå øyer frem til hun paserte tre men så skiftet de farge til grønne/brun... og nå er jeg LIVREDD for at hans skyldsblå skal forsvinne på samme måten....de er jo så nydelige :-)

Samtaler med barn er noe helt unikt og spesielt i en verden vi nesten hadde glemt fantes :-)

tjukkebollefeita

17.okt.2009 kl.22:09

usj, sikkert en ekkel opplevelse.. Har hørt om nattskrekk før, men aldri visst hva det var. Eldstemann her går stadig vekk i søvne.

Maricela Franqlina

17.okt.2009 kl.22:10

dette har jeg selv opplved med begge ungene mine..og kan si at jeg føle meg veldig kjennt i det du forteller..jeg synes at bloggen din er ganske så intressant og kommer til og følge vidre på den=)

Anne, både mamma og englemamma

18.okt.2009 kl.15:12

Stakkars da.. Aldri hørt om nattskrekk før, men det kommer vel noen av de gangene tenker jeg når hun blir eldre.

Skriv en ny kommentar

hits