Fam Johansen

Rettsaken mot ham pågår, og slik det virker i VG, framstår han som en angrende synder. Han vil møte barna han har tilstått å ha misbrukt, og understreker at handlingene er hans ansvar.

Han sier han har brukt mye tid på å tenke på det han har gjort, på ofrene og på familiene. Hans forklaring var lang og godt forberedt, og han hadde resonnert seg fram til fem punkter som førte til at han begynte å lokke til seg unge gutter. Bla. legger han stress, ensomhet og det at han selv ble misbrukt som barn til grunn for sine handlinger.

Lommemannen har nok alt å vinne på å hente sympati. Problemet er at det er vanskelig å syns synd i et menneske som i utgangspunktet er vellykket, ressurssterk og intelligent. Dersom hans samvittighet hadde vært så plaget som han gir uttrykk for i dag, burde den ikke ha satt en stopper for dette misbruket for mange år siden?

Han sier at han ikke er pedofil, men bifil. Når han likevel siteres på at "spenningen forsvant dersom guttene var over 16", syns jeg det er vanskelig å sette ham i en annen bås enn en person som tiltrekkes seksuelt av barn.

Uansett hva han velger å definere seg som, klarer jeg ikke å finne formildende omstendigheter i det han har gjort. Han har bevisst gått inn for å mislede smågutter til å gjøre noe som gav ham seksuell opphisselse; selv om han påstår at det ikke dreide seg om sex. Han har gjort det i årevis, påtalemakten mener dette er den største overgrepssaken i norsk historie. Med andre ord; Lommemannen har hatt veldig god tid til å tenke på hva han utsatte ofrene og familiene deres for - før han kom så langt at han måtte tenke på det i fengsel. Det er lett å angre når man er avslørt.

Ville han ha fortsatt sin suspekte virksomhet, dersom han ikke hadde blitt tatt? Ja, det tror jeg. Kan man da si at man har en ektefølt skyldfølelse ovenfor ofrene? Dreier det seg egentlig ikke bare om en person som har fått sin største skam blottet i all verdens media - hva annet kan han håpe på, enn nåde?

Personlig tror jeg nok han angrer.

Men jeg er ikke så overbevist om at angeren ikke utelukkende skyldes at han til slutt ble avslørt.