And still, life goes on...

Lise Myhre sa for noen år siden, gjennom serefiguren Nemi; Det er en fornærmelse at solen står opp i dag. At folk går på jobb, og at det fortsatt finnes blomster. Jeg er sikker på at mange føler det sånn akkurat nå. I dyp sorg, stopper verden, og man ser ikke for seg at man noengang skal kunne ta del i dagliglivet på en normal måte igjen. Selv jeg, som bare kjente Regine gjennom bloggen, føler ikke at det passer å ha en vanlig blogg på en dag som denne. Alle som føler at de har fått en bit av Regine, mistet noe i går. Og det er mange av oss.

Verden går ubønnhørlig videre. Regine var opptatt av at alle skulle leve livet mens de hadde det. Det gjorde hun også, selv mot slutten. Hun levde det hun klarte, selv om det ble så alt for kort. Jeg tror at Regine var opptatt av at hennes kamp for kreftsaken skulle fortsette, selv om hun tapte krigen om sitt eget liv. Til minne om Regine, og til ære for hennes innsats, vil dette prege bloggen min i dag.

Som jeg nevnte i går, vil jeg gjerne ha et gjesteinnlegg. Dersom noen har historier eller erfaringer de vil dele, som er relatert til kreft, send meg en mail på mie_177@hotmail.com. Jeg plukker ut et av bidragene og publiserer det her i kveld.

Dette lyset har brent for Regine hver dag i det siste. Inntil i går sto det for håp.
Nå får det brenne til minne istedet. Hvil i fred, Regine.
lys




9 kommentarer

☆Rebella☆

04.des.2009 kl.10:07

For et nydelig innlegg, Mariann♥ Og så sant det du skriver her. Hun delte seg selv med så mange, så mange av oss ble glad i henne. Er det rart vi føler et stort tap nå? Selvsagt ikke. Jeg føler hele kroppen og sinnet har vært i en slags unntakstilstand, en boble siden jeg leste at hun var borte. Jeg er så tom og tappet, så utrolig lei meg og trist. Jeg veksler mellom tårer fordi det er så forferdelig vondt, lettelse fordi hun endelig slipper de grusomme smertene og den utmattende kampen, og en rivende sorg og smerte i brystet over tanken på hvor vondt familien hennes har det. Det de går gjennom nå er nesten uanstendig grusomt - ingen burde ha det slik denne familien har hatt det de siste 15 månedene! Jeg kan bare be om at de får en uventet ro og styrke, trøst og fred midt oppi alt dette. Jeg er fremdeles på siden av meg selv, vet ikke om jeg selv klarer å skrive det helt store i dag. Jeg har innlegg jeg har gjort nesten helt ferdig fra før av mtp julekalenderen, og like greit er det, for jeg er så tom i dag. Håper hun har det helt fantastisk nå, kjæreste Regine vår (for hun er blitt vår også, synes jeg).

Mariann Johansen ♫♥♫

04.des.2009 kl.10:30

Rebella:Takk, Rebella <3 Jeg leste det du skrev i går, og tenkte det samme om ditt, særlig det med at det er tid for å være stille - det var så fint, og sant. Jeg føler så inderlig med familien til Regine nå. Det er mye de skal gjennom framover..

Tone

04.des.2009 kl.10:52

Vakkert skrevet, Mariann!
Det er helt umenneskelig det Regine og familien hennes har gått gjennom de siste 15 månedene, og ikke minst det familien hennes må gå gjennom nå. Grusomt.

nadja

04.des.2009 kl.11:35

Så utrolig vakkert skrevet. Det preger oss alle, og det å vite at min lille jente feirer år dagen etter lille Regine gikk bort, gjør det hele så sterkt. Jeg tenker så mye på foreldrene hennes og jeg tenker på hvor utrolig tapper og moden Regine var. Og hvordan hun levde livet fult ut ennå det ble så kort. Min far har levd med uherbredelig kreft i 4 år nå, og hver dag vi får sammen er en gave. Jeg skulle gjerne ha fortalt min historie, men tror jeg må prioritere livet og den lille jenten min idag. Men de er utrolig varme og viktige de innleggene dine, Mariann.

Ellen.

04.des.2009 kl.12:08

Du skriver så vakkert om Regine.Blir rørt til tårer her jeg sitter.

Tror også at det beste var nå at hun slapp å lide mer.Det er jeg sikker på at familien hennes også syntes.Det blir noen fæle dager for de fremover.Tenkte på henne i hele natt jeg.Det er så ufattelig trist når så unge flotte mennesker må gi tapt for den grufulle kreften.Ser hun er på forsiden av en avis også i dag.

Takk for nok et flott innlegg,Mariann.Ha en forsatt fin førjulsdag videre:)

Wenche

04.des.2009 kl.12:21

Utrolig godt skrevet innlegg.

Tro vi er mange som har en tomhetsfølelse idag.

Det er virkelig tid for ettertanke.

Kommer til å følge med på bloggen din i kveld.

karina

04.des.2009 kl.15:13

så fint det nemi sa og så fint det du skriver. det er jo så trist, helt uvirkelig, selv om vi har vært forberedt så lenge. hun rakk akkurat å få plakaten, det er godt å vite. tenk at du gjorde noe så bra for henne på hennes siste dager..

Ingunn

04.des.2009 kl.16:10

Det er så fint det du skriver, og så uendelig trist at Regine ikke er blant oss lenger. Helt uvirkelig er det at sånne ting skjer. Men verden har dessverre blitt sånn at det er mange som må oppleve dette, enten de er døds-syke selv eller de har noen i omgangskretsen sin som er døds-syke.

Jeg skal følge med på bloggen din videre i løpet av dagen og kvelden nå. Har sett Regine på forsiden av VG og Dagbladet i dag, tenker mye på henne nå

Frk. Speilvendt

04.des.2009 kl.18:31

Life goes on, men det er så vanskelig i slike situasjoner. Veldig lett å tenke "hvorfor lever vi egentlig!?" når sånt skjer. Jeg er så sliten nå, har grått og grått for Regine. Stakkars lille engel.

Fint innlegg!

Skriv en ny kommentar

hits