Fam Johansen

Jeg lurte på hva jeg skulle skrive om turen, det kan bli i overkant mye Tanzania her. Jeg har bestemt meg for å skrive mest om den største opplevelsen, om veien til topps på Kilimanjaro. Det tok fem dager totalt, så jeg skriver litt hver dag om de ulike dagene på fjellturen utover denne uka.
Det er for min egen del også, jeg har ikke skrevet ned opplevelsene mine noe annet sted.

Oppå alle disse 40 hjelperne, har vi også med én kokk. Jeg syns selv det høres ut som om vi er en gjeng spradebasser som later som de skal på fjelltur med hele dette støtteapparatet, men et normalt menneske har faktisk mer enn nok med å bære sin egen kropp etterhvert som vi nærmer oss toppen. 

De 9 km vi skulle gå den første dagen går gjennom tett regnskog, et fantastisk landskap. Stien er bred og ikke så veldig bratt, og høyden er ikke plagsom. Trærne gir skygge for den stekende solen, så mine allerede solbrente skuldre blir ikke så veldig mye verre. For å unngå høydesyke, er det avgjørende å gå "pole, pole" - sakte, sakte. Vi skal ikke ha noen akklimatiseringsdager høyere oppe slik de fleste har, så vi må kompensere for dette ved å tusle i valsefart opp de slakke bakkene. Det passer kondisen min utmerket, men jeg er likevel VELDIG klar for hvile når vi ser camp 1, Mandara Hut. Såvidt jeg husker tok det ca 6 timer å gå de 9 km. Pole, pole.

Bærerne våre er framme for lenge siden, og bagene våre ligger klare i den største hytta på Mandara. På loftet over spisesalen skal vi sove. Jeg fikk et massivt kultursjokk da vi kom hit, det var flere klatreteam der, og enda flere bærere og guider. Støynivået i matsalen var formidabelt, og oppe på det ekstremt trange loftet med 20 senger, krydde det av folk. En edderkopp kravlet lystig rundt i køya mi, og jeg antok han hadde drøssevis av venner i umiddelbar nærhet. Jeg fikk lakenskrekk og klaustrofobi med det samme. Likevel sov jeg godt, vi la oss klokka 21.30 etter en god middag, samt den evinnelige suppen som vi fikk hver enste dag. Og selvfølgelig te, som alle måtte drikke flere ganger om dagen.

Et virkemiddel for å unngå høydesyke, er å drikke 3 -4 liter vann i døgnet. I tillegg tar vi Diamox, et medikament som skal øke oksygenopptaket i blodet. Det er vanndrivene, så i mellom det store vanninntaket og medisineringen, flyr man på do i det uendelige! :) Midt på natten våknet jeg av at jeg holdt på å tisse meg ut, og selv om jeg absolutt IKKE hadde lyst til å snuble meg fram blant alle som lå og sov, ned den bratte trappen og ut i jungelen for å tisse på (den etter forholdene fine) utedoen, så måtte jeg bare. Det var stjerneklart ute, og jeg gikk de få metrene bort til skuret med dorullen min i handa. Plutselig er det noe som skriker i 120 Db rett ved meg, et helt vanvittig hyl, fulgt av masse kakling og rasling i trærne! Jeg trodde jeg skulle få hjertestans før jeg skjønte at det var apekatter! Mange apekatter, og lykten min hadde skremt dem opp.

Jeg tisset i rekordfart!