Fam Johansen

Et sted det kryr av Mammaer (med stor M), er på DIB. Jeg praktisk talt bodde der etter at Sara var født, etter å ha gått gradene i svangerskapsforumet BIM. Jeg var ikke blant de mest aktive, jeg lot meg mest underholde av diskusjonene, for ikke å si kranglene - og jeg innrømmer å ha grafset i nedrig skittkasting, personangrep og hets, alt i skjul av den vidunderlige anonym - knappen som gjorde en i stand til å ha ut av seg all mulig dritt og kanel som ellers ikke ville tålt dagens lys. Jeg kan på tro og ære si at jeg ikke en eneste gang falt for fristelsen å slenge meg med mobben mot enkeltpersoner. Så lavt synker jeg ikke, selv om jeg noen ganger skjønte hvorfor enkelte fikk mer pes enn andre.

Bøtta Pedersen sa for litt siden til meg; diskuter aldri med en mamma. Det er sant - i alle fall dersom det er snakk om en Mamma (med stor M). Mammaer (med stor M) er nemlig komplett ute av stand til å se nyanser. Hun skjønner ikke at alle barn ikke er kopier av hennes egne veloppdragne, grønnsaksgnafsende, sove - hele- natta -skatter. Hun har ingen forståelse for at bilen din rett og slett ikke har PLASS til et bakovervendt sete, eller at ungen blir bilsyk når han må sitte med ryggen mot kjøreretningen. Hvis bilen din ikke er trygg for barnet ditt, må du kjøpe ny. Hvis du ikke har råd til det, burde du rett og slett ikke fått barn.

Hvis du, gud forby, røyker, er du en dårlig mor. Automatisk. Alle andre kvaliteter utslettes nemlig ved inntak av nikotin, og det spiller ingen rolle om du ellers ofrer liv og sjel for arvingen din. Røyking er utilgivelig. Selv om det er snakk om en sigarett på altanen etter leggetid. Det er ikke mengden som er viktig. Det er prinsippet. Dersom du ikke skjønner det, burde du rett og slett ikke fått barn.

Prinsipper er nemlig alfa og omega for en Mamma (med stor M). Hun har opptil flere kjepphester som ris med jevne mellomrom, og hun nøler ikke med å ta dem ut av stallen ved første anledning. Nr 1: Man røyker ikke når man har fått barn. Og; barnehagen er en styggedom, et resultat av den moderne mors grenseløse egoisme, en oppbevaringsplass for unger som burde vært avskaffet ved lov. Barn hører hjemme hos mamma'n sin, helst inntil de er konfirmert, og klar til å stå på egne ben. Forutsatt at nevnte ben er i stand til å bære vekten av barnets kropp når mamma endelig slipper taket under armene. Har man ikke råd til å være hjemme, burde man rett og slett ikke fått barn. Dessuten; uteliv er man ferdig med når man blir gravid. Man kan aldri stole på at noen andre vil gjøre alt riktig dersom mor trenger en tur på byen - det trenger hun naturligvis ikke - men generelt er barnevakter et tegn på at barnet har en selvsentrert mor som fremdeles har behov for voksenkontakt og et glass vin i ny og ne. Mødre som overlater barna sine til bestemødre mer enn to ganger i året for å gå på byen, er fritt vilt for sladder og slarv og generell fordømmelse. Dersom man ikke har fått rast fra seg på byen enda, burde man rett og slett ikke få barn. (Som man skjønner - dette "argumentet" brukes ofte - gjerne kamuflert som "Det skulle du tenkt på før")

Samler man en tre, fire eller flere Mammaer (med stor M) på samme sted, har man umiddelbart etablert en diktatorisk struktur i omkringliggende strøk. Disse Mammaene (med stor M) setter seg selv på en pidestall, hvor de nådig titter ned på de "vanlige" mødrene med saftflaskene sine, den ikke - økologiske matpakken, og ullklærne som ikke kommer fra Janus. Og for guds skyld, kle ikke ungen i noe annet enn Reima. Eller Troll. Troll går an. Til nød.

Det er ingenting som er så lett å kritisere som andres barn. Barn er sjelden eksemplariske på alle måter, og alle er forskjellige. Det er få ting det gjør så vondt å bli kritisert for, som sine evner som mor. Vi er alle eksperter, men ekspertisen begrenser seg eksklusivt til våre egne. Alle mødre vet det - eller burde vite det. Det er forskjell på å ha en mening, og å hevde seg berettiget til å ytre den til enhver tid. Det gjelder for alle områder i livet, men kanskje i særdeleshet for mødre (og fedre - men jeg har inntrykk av at dette hovedsaklig er et kvinneproblem)

Så min oppfordring til alle Mammaer (med stor M) - forén eder! For all del, samle dere over de koffeinfrie kaffene deres og sladre og fordøm alt dere vil. Utøv den indre justisen dere i mellom, og hold hverandre i tømmene dersom noen av deres egne skulle komme til å se to ganger på en boks øl i butikken. Velt dere i deres egen selvforherligelse, og la ungene deres vokse opp i troen på at mamma er perfekt - og gled dere til tenårene når poden ikke lenger føler seg underlagt ditt regime.

Men når dere møter meg på gata, og du syns ungene mine har på seg for lite/for mye/for billige klær

hold tenna dine samlet.

Og legg gjerne tunga imellom når du gjør det.

Mine barn er nemlig ikke din sak.


EDIT: Herremin, jeg glemte jo den viktigste kjepphesten av alle: Hvis du ikke klarer å amme, er det fordi du ikke prøver hardt nok! Så vet du det!

OG: Sofsen har lagt ut gjesteinnlegget mitt. Les det HER. Det handler om hvorfor jeg vil vinne 45.000 til St. Olav sin kreftavdeling. Takk, Sofsen!! :)