Fam Johansen

I forbindelse med jobb, håndterer jeg en god del mailadresser. Det kan være ganske underholdende. Enkelte er nemlig uhyre kreative når de skal pønske ut adressen sin.

Bruker man en stor gratistjeneste som hotmail, vil man ganske raskt finne ut at samtlige av de vanlige navnene er opptatt. Som regel er de også opptatt selv om man legger til fødselsåret sitt, og forslagene som dukker opp over ledige kontoer er som regel så fri for lettlagrede referansepunkter at man ville hatt problemer med å huske sin egen adresse. Da blir man etterhvert nokså frustrert, når forslag etter forslag blir avvist, selv om man er nede på kallenavn fra ungdomsskolen + postnummeret til Bestemor. Alle som har et snev av kunstnerisk talent, vet at kreativiteten blomstrer best når man er enten pissforbanna eller lei seg. Jeg ser for meg at en god del mail- adresser må ha blitt avfødt akkurat i slike øyeblikk. F.eks fuckoffbastards@gmail.com.

Å ha en morsom mailadresse er sikkert veldig festlig akkurat når du lager den. Du sitter foran skjermen og humrer over din egen genialitet, som klarte å kreere en mailkonto under navnet bubblegum_whore@hotmail, og gleder deg til å høste applaus når du deler den på Facebook.

Så bruker du adressen noen år, sørger for at alle nære og perifere kontakter har den, ingen tenker over at den antyder at du selger deg selv for en pakke tyggis. Det er jo uansett bare døpenavnet ditt som kommer opp i innboksen til dem du kjenner. I mellomtiden blir du ferdig med tenårene, du går videre, men mailkontoen din består.

Så skal du henvende deg til noen i mer offisielt ærend. Kanskje skal du noe så enkelt som å skifte forsikring, og du må ansikt til ansikt med den strigla konsulenten i buksedrakt, oppgi en mailadresse som gimmedick@live.no. Kanskje skal du søke om dagpenger hos NAV, fordi ingen vil ansette en medarbeider med mailadresser som dritings.hverhelg@name.net.

Det snakkes mye om datalagring om dagen, privatlivets fred og alt det der. Arbeidsgivers rett til å snoke i innboksen din, og arbedissøkende som går glipp av jobbtilbud fordi de figurerer på rølpebilder på Facebook. (En digresjon; jeg leste i Dagens Næringsliv for noen dager siden, ei jente som hadde sikret seg jobb i et stort mediebyrå. Etter å ha fått bekreftet ansettelsen, men før hun skrev kontrakt - fikk hun en mail fra sin nye arbeidsgiver. "Jeg ser på Twitter at du ser på Paradise Hotel. Da kan du dessverre ikke jobbe hos oss". Hahaha :D)

Jeg vil legge til et punkt  på listen over nett-vett: opprett en mailkonto som formidler modenhet framfor seksuelle preferanser.

Det er sjokkerende hvor informativt en mailadresse som ilove69@hotmail.com egentlig er.... :)

(Alle eksemplene i innlegget er fiktive; hvis noen faktisk bruker disse adressene, så er dette innlegget ikke rettet personlig mot dem - eller jo - men jeg aner i så fall ikke hvem dere er, hehe)

Fin fredag alle sammen! :)