Fysiologisk fenomen
De to siste dagene har jeg hatt en aldri så liten åpenbaring, en langsom mini -revolusjon i kroppen. Nei, jeg holder ikke på å vokse meg en ellevte tå, eller en blindtarm med nytteverdi. Jeg holder rett og slett på å få tilbake luktesansen.
Slapp av, jeg skal ikke klage mer over hvor jævlig det er å være forkjølt i ukevis. Jeg har vært på bedringens vei helt siden Ivar insisterte på at jeg måtte dra til legen på fredag. Plutselig, over natten, var den dundrende hodepinen redusert til levelig larm bakerst i hodet, og det kjentes ikke lenger ut som om hjernen holdt på å ramle ut hver gang jeg bøyde meg forover. (Ser dere hvor fiffig jeg klarte å kamuflere den sytingen der?)
I alle fall; jeg er ikke så tett i nesen lenger heller, jeg karer faktisk å puste uten å høres ut som om jeg lider av langt framskreden astma (Ops, I did it again!) Jeg har i grunn vent meg til å ikke lukte noe som helst, det er liksom en naturlig konsekvens av å ikke kunne puste gjennom snyteskaftet. Jeg har til og med lært meg å sette pris på en del av det, som f.eks å kunne skifte den mest horrible bæsjebleie uten å lukte så mye som et fjert - molekyl. Jeg gikk også helt glipp av at Ivar glemte at han hadde kjøpt en kilo reker i forrige uke, selv om stanken holdt på å smelte kjøleskapet innenfra. Ulempen er at jeg ikke er i stand til å vurdere om melken er sur eller om kyllingfileten vi skal ha til middag er dårlig. (Jeg har panikk, det er utrolig ofte jeg har kommet hjem med uspiselig kjøtt fra butikken!) Som de fleste kanskje vet, henger lukt tett sammen med smak - sjokolade f.eks, smaker nesten bare søtt, det er lukten som gjør at vi gjenkjenner den som sjokolade. Derfor har jeg heller ikke vært i stand til å smake om sausen har riktig smak, om suppen har nok salt, eller om jeg har overkilled med hvitløken. Fordelene til tross, jeg foretrekker å ha alle sansene mine i behold.
Jeg har skjønt at nesen min har tilbrakt såpass lang tid i dvale at det tar litt tid å komme tilbake til 100% innsats. De siste dagene kan man nok si at den har gått litt på gradert sykmelding. Den kan puste, men ikke lukte. I går var det første gang jeg kunne lukte at Viktor hadde bæsja. Tro meg, det er sjelden tvilstilfeller på det området. Da jeg kom hjem i dag, luktet jeg at Ivar hadde laget middag. Jeg kjente ikke akkurat igjen aromaen, selv om jeg visste hva vi skulle ha - det kan ha sammenheng med at Ivar svidde stekepannen (antar at det hadde noe med Frankrike - Sør Afrika å gjøre) men jeg var ikke i stand til noe annet enn å svakt registrere at det var en eller annen lukt i huset. Det er i det minste framskritt.
Jeg så en episode av Miami Ink en gang, der en dame tatoverte et gråtende øye, fordi hun sørget over at hun hadde mistet luktesansen for alltid. Etter godt og vel en måned uten komplett register selv, kan jeg sette meg inn i tapet hennes.
Men det ville vel kanskje vært mer naturlig å tatovere en nese...?
I det minste faller ikke min av i tide og utide... Jeg lurer på hvordan denne nesen hadde sett ut om den hadde fått leve 30 år til?



Siv
22.jun.2010 kl.21:41
Tone
22.jun.2010 kl.22:43
Tone
22.jun.2010 kl.23:06
Line
22.jun.2010 kl.23:23
Gratulerer med gjenfunnet luktesans - verden er mye bedre å leve i når man kan kjenne luktene og (bortsett fra når grisebonden borti veien styrer med sitt og vinden blåser feil vei...)
Ellen.
23.jun.2010 kl.08:49
Er innom for og ønske deg og dine en flott st.hansaften:)
Klem,Ellen.
Kommer tilbakee senere og leser innlegget.
Reasons To Be
23.jun.2010 kl.12:58
TrineCam ♡- BLI MED PÅ BLOGGTALENTER 2011
23.jun.2010 kl.16:03
SV;: Det må jeg si. Tror du har veldig mye rett i det du skriver, interessant dette. Må si jeg ble litt smigret av alt det positive altså¨. Takk takk. Ha en fin sankthansfeiring du med.
feriemodus
23.jun.2010 kl.22:12
Håper du har hatt ei knallfin St. Hansfeiring!
Mariann Johansen ♫♥♫
23.jun.2010 kl.22:13
AudM
24.jun.2010 kl.06:11
menne, hvor br du egentlig? tenker bare siden du gså heter mariann johansen? (svar på minblogg?, og ignorer bokstavmangel og feil mellomrom, EEE pc suger...)
Mariann Johansen ♫♥♫
24.jun.2010 kl.10:51
Jeg bor i Ålesund.
Mariann Johansen ♫♥♫
24.jun.2010 kl.10:52
Lita of Lots
24.jun.2010 kl.22:11
liseliten
24.jun.2010 kl.23:15
☆Rebella☆
25.jun.2010 kl.22:17
Og hihi, jeg liker hvordan du liflig smetter inn en kamuflasjesyt her og der;) Jeg er vant til det motsatte, tro meg, da pappa lar ALLE få vite hvor syk han er - det er ikke mye kamuflasje der i gården, nei! Nei, uff, han er blitt bedre når det gjelder slikt, stakkars, og det er ikke så snilt av meg å si slikt - men jeg MÅ si at han faktisk har vært så gale at han, da han hadde brukket båtbenet i hånden for noen år siden, og hadde fått beskjed av legen om å holde hånden høyt, faktisk gikk med den rett opp i været da han hadde fylt bensin og skulle inn i butikken for å betale! Jeg tuller ikke, han gikk som en skolegutt som ivrig rekker hånden opp i timen, i håp om at læreren (og i dette tilfellet alle andre) skal se ham - jeg lo så jeg skrek;D Dramalama much?
Skal ærlig innrømme at jeg lar de fleste få vite på nytt og på nytt hvor vondt jeg har det når jeg er syk - det skulle bare mangle! Hva er vitsen med å være syk dersom ikke folk vet om hvor tapper og sterk man er som holder ut dødelig verk og jævelskap?? Mamma sier alltid at hun alltid vet hvor ille det egentlig står til med meg når jeg er syk, for når jeg først er stille, da vet hun at jeg virkelig er dårlig, hihi;) Går sjeldent an å lure mødre;)
Jeg så forresten den episoden av Miami Ink, jeg også, og jeg føler virkelig med folk som mister en sans, og ikke før man virkelig har vært mer eller mindre helt uten luktesans en periode, vet man å sette pris på hvor mye den sansen faktisk har å si i hverdagen.