Fam Johansen

Øyet til Ivar leges sakte med sikkert. Det største problemet siden forrige kontroll på St.Olav, har vært at han er svært lysømfintlig. Dette kommer av at muskulaturen i iris er ødelagte, dermed klarer ikke pupillen å trekke seg sammen. Pupillen, sammen med arret, har dekket store deler av iris, sånn at bare litt av det blå har vært synlig. Selv om han har klart å holde øyet mye mer åpent de siste ukene, blir det slitsomt i dagslys og umulig i sollys. Det er ikke mulig å operere muskelen som er ødelagt, så dette har vært en av de tingene vi har tenkt mye på. Legene har snakket om en malt linse, sånn at øyet ser mer "vanlig" ut, og at man hindrer at lyset slippes inn i like stor grad. Akkurat nå er det helt umulig å ha en linse på, fordi det er så mye arr der, så det er i så fall lenge til dette kan være et alternativ.

På fredag satt vi på ferga på vei til Trondheim, og plutselig la jeg merke til at pupillen hans så mye mindre ut enn den gjorde for et par dager siden. Jeg kommenterte det, Ivar lyste opp og sa han hadde sett det samme i går, men ikke sagt noe om det siden han ikke var helt sikker på om det kunne stemme. På lørdag var den enda litt mindre, og den så også veldig bra ut i går. Mer og mer av det blå har kommet til syne bare siden fredag! :):):) Selv om pupillen fremdeles er unaturlig stor, statisk og ikke rund, så har han nå blåfarge rundt nesten hele pupillen, bortsett fra der som arret krysser over - akkurat den delen av iris er borte, så det er ikke noe å gjøre med - men det var helt vanvittig flott å se et så konkret, og ikke minst et så viktig framskritt - kanskje fins det håp om at det er litt respons i pupillen, og det er mye, mye mer enn vi har turt å håpe på til nå! :)

På torsdag drar Ivar til St. Olav igjen, forrige gang snakket de om å ta noen flere sting denne gangen her. Jeg er kjempespent på hva de sier om framskrittet, og om det nå er mulig å få vite noe mer om hva som kan gjøres for å forbedre synet.

Blitz gjør vondt