Fam Johansen

Hahaha, fantastisk! Dette digget jeg, og du beskriver like mye min bror her - klin umulig å kjøpe noe annet enn Tuborg til, han også - samt snusboks;) Han ønsker seg aldri noe, og det blir til at det går i det samme hver gang, noe som er drittkjedelig for en ellers så kreativ gavegiver, men jeg vil jo at han skal bli skikkelig glad for gaven, det er jo hans glede som teller når det er bursdager og jul (hva er det jeg sier - det er selvsagt storesøsters glede som trumfer alt når det gjelder å få gi gøye gaver! ;D), så det blir til at han får det han i det minste bruker og dermed setter stor pris på. Jeg har alltid noen andre idéer også (blant annet lage videoliste til ham på Youtube av videoer jeg vet han setter stor pris på - høres kanskje ikke all verden ut, men det får ham til å le og det er mye omtanke i det♥), men det er som sagt IKKE lett å kjøpe gaver til ham. Synes du har løst det med en kjempegøy vri, jeg digget det som sagt virkelig;D

SV: Kjære Mariann min, det var en aldeles nydelig og god kommentar, og akkurat det jeg trengte♥ Ikke så å forstå at jeg fisket etter noe, for fisking irriterer vettet av meg, men det er ikke alltid en vet hva som vil nå inn når ting er så tøffe som de er. Ikke bare det at de hersens depresjonsplagene er tilstede, men så mye av det er også at jeg ikke har kommet lengre/i det hele tatt i gang med livet ennå. Så mye er tapt i løpet av årene, og det er ting som aldri kan tas igjen. Jeg vet det ikke er sunt å fokusere for mye på det, for man kan ikke leve i fortiden, men jeg lever jo ikke i nåtiden, heller, føles det som!

Jeg skal ikke legge skjul på at håpet er så og si ikke-eksisterende så mye av tiden, nettopp pga slik ting har gått og ikke minst fordi det er så jævlig lang tid til det i det hele tatt kan begynne å bli noe i nærheten av et liv - og det er når jeg holder depresjonene utenfor (noe som dessverre ikke går, for de er der luskende i bakgrunnen, hele tiden. Men jeg gjør så godt jeg kan for å holde dem unna).

Jeg mener ikke å høres utakknemlig eller pessimistisk ut, for jeg er jo så langt ifra det (Gud, jeg håper ikke det!), jeg har jo så mye godt i livet også. Men ingenting for min egen, personlige del, slik at jeg føler at jeg utelukkende lever for andre store deler av tiden, og slikt går ikke i lengden, uansett hvor mye jeg kunne ønske at det gjorde det. Nei, det er ikke meningen å klage på denne måten, men det bygger seg opp et så umenneskelig press og trykk innenfra at det MÅ ut før jeg blir gal i hodet.

Og det er så sant som du sier; jeg er heldigvis veldig bevisst min egen verdi og ikke minst de ressursene jeg har, og derfor er det så ekstra vondt å ikke få gjøre noe av det jeg kan pga jeg stoppes av meg selv, mine egne hemninger og redsler. Jeg har i meg muligheten til å gjøre så mye bra for både mennesker og dyr, det vet jeg med hele meg, og det er slik jeg vil bruke livet mitt - så å da ikke klare å komme igang med alt jeg til slutt VET jeg skal i gang med, er så tomt og vondt at det spiser meg opp innvendig. Og jeg er livredd for at ikke dem jeg er så glad i skal få oppleve det. Dem som er så stolte av meg og som så inderlig ønsker at jeg skal komme ut med musikken (og bokprosjekter) min, både for min egen del, men også fordi de mener at andre fortjener å se meg. Vakre menneskene♥

Jeg kunne fortsatt mye lengre, men det får være måte på hvor mye du skal måtte lese;) Og jeg vil som sagt ikke gjøre folk lei seg, jeg har bare behov for å få ut litt av det jeg ødelegges av - av og til må lokket tas av for at det ikke skal koke fullstendig over. Som sagt, tusen hjertelig takk for den fantastisk gode kommentaren din og for at du bryr deg, for det kjenner jeg at du virkelig gjør, og det betyr enda mer enn du kanskje innser, kjære deg♥ Jeg setter virkelig enormt stor pris på deg:)

Heisann, se doktoravhandlingen til henne over meg!

Meget god ide!

Haha, vet du; denne ideen skal jeg bruke en gang jeg skal gi en gave til noen som er vanskelig å kjøpe til! ...Kanskje MIN bror, hehe :-D

Genialt! Kreativt :D