Fam Johansen

I det siste har ikke gullungene vært fullt så gullete som de pleier ved leggetid. Tvert i mot, så har de faktisk vært rett så obsternasige innimellom. Og utholdende. Noe som fører til sene kvelder, og stadige avbrytelser når jeg skal se Farmen. Og trøtte, altfor sene morgener. Derfor planla jeg å innføre et Nanny911 - konsept, med poeng i form av stjerner for hver gang de gjør noe bra. For eksempel å ikke forstyrre mamma når hun ser Farmen. Verdt minst fem stjerner alene. 

På Rema snublet jeg over et par malerskrin som jeg tenkte ville funke som premie. Begge ungene ble overlykkelige, og Sara var helt med da jeg forklarte hva som skulle til for at hun skulle få det. Fem stjerner, og hun kunne tjene dem ved å være flink å legge seg, flink å spise, flink å kle på seg, og flink å rydde. Viktor henger bare med på kjøtt og flesk enda, jeg må finne på egne oppgaver til ham som han kan forstå.

Hver dag har Sara snakket om malerskrinet, hun er uhyre opptatt av stjernene og hvor mange hun har. Stort sett har hun fått én hver dag. Ikke at hun ikke har vært flink, men stjerner får man bare ved å være litt ut over det vanlige flink. I alle fall, hun slukte agnet med søkke og snøre, og gledet seg i overmåte til hun hadde samlet fem stjerner og fikk det fine skrinet med en helt egen ROSA farge. 

I går hadde hun fire stjerner, og på morgenen sjokkerte hun meg ved å rydde hele rommet sitt på eget initiativ, mens jeg fortsatt lå og prøvde å stå opp.

Hun har hittil ikke tjent noen rydde - stjerner, så det passet godt at den aller siste stjernen vi kunne klistre på, var nettopp en ryddestjerne. Hele det lille fjeset glitret og strålte og hun var så vanvittig fornøyd og oppspilt og lykkelig da hun endelig skulle få malerskrinet. (Sara er en utrolig takknemlig unge å gi gaver, hun blir oppriktig glad for selv den minste ting) Hun var også svært stolt over at hun hadde jobbet så målrettet. 



Så skulle det MALES! De satte seg glade og fornøyde til kjøkkenbordet etter middag, så på med store øyne mens jeg fjernet emballasjen... også GÅR DET IKKE AN Å MALE MED MALINGEN!  

 Det er ikke det at jeg forventer all verden av noe som kostet 12,50 på Rema. Men når det først selges, må det da i det aller minste være mulig å bruke produktet etter intensjonen i alle fall én gang?! Dette er altså "malingen", da. Et lite flak av noe som mest av alt minner om snerken som dannes under lokket på en flaske lim.  

Det krevde en halv liter vann og intens jobbing med (den helt elendige) penselen for at noe farge som helst skulle smitte av på papiret. Og enda vi jobbet iherdig med saken, ble fargen omtrent like sterk som om jeg hadde skviset et ripsbær og blandet saften ut i en kopp med melk. Jeg trenger vel ikke si at Sara var meget skuffet og vonbråten. Her har hun jobbet og gledet seg i en uke, og alt hun får er et defekt malerskrin til 12,50. Om ikke annet, lærte hun at utakk er verdens lønn. 

Som så ofte ellers, kom Besta oss til unnsetning denne gangen også. For noen uker siden, nærmere bestemt en hel uke etter at hun og jeg var i Marokko, tok hun med seg min far til Spania. Der kjøpte hun Hello Kitty - egg til Sara og Sponge - Bob - egg til Viktor. Det passet godt å dele ut et par av dem nå. 

Moralen må være, at om man skal anspore ungene til innsats, må man sjekke at premien holder mål. Helst før man gir den bort :)