Fam Johansen

For drøyt 10 år siden kjøpte jeg min første leilighet. (64 kvm for 500.000, det var tider, det!) Da flyttet jeg fra Sigurd og min sin EKSTREMT bondefargede bopel, jeg husker jeg lette som en gal etter den PERFEKTE rødfargen til stua der. Den het "Rødmelde", det kommer jeg til å huske til den dagen jeg dør. Jeg elsket den. Vi hadde skotskrutemønstret sofa, sånn som ser ut som den hører til på en hytte - eller en episode av Karl & Co - med matchende gardiner. Sigurd hadde et surround - anlegg som krevde 5 kvm grunnflate alene, og resten av møblementet besto av gamle salongbord og andre rester fra 70 og 80 - tallet. Også malte jeg visst soverommet vårt ferskenfarget, og de 50 - talls skapdørene på kjøkkenet ble kongeblå. Det var så nydelig, at.

Jeg følte meg ganske FERDIG med "Rødmelde" da jeg flyttet. Nå skulle det være gult! Solgult! Hyttesofaen fulgte med, men jeg oppgraderte gardinene - i samme stil og fargeskala, bare dyrere. Skrekk og gru. På samme tid la jeg min elsk på møbelserien til Bohus, som het Bombay. Jeg kjøpte Bombay salongbord og Bombay kaffebord, og et vinglete vitrineskap som jeg oppbevarte alkoholholdige drikkevarer i. Hadde jeg hatt plass og penger hadde jeg kjøpt hele serien, jeg syns det var så utrolig mye fint. 

Bombay - bord og vitrine. Fint, men dystert i lengden. Og man BLIR lei.. 





I 2005 solgte jeg leiligheten med et visst overskudd. Jeg flyttet inn i mitt lille hus på landet, og av deler av gevinsten kjøpte jeg en spisestue i samme sjanger som Bombay. Jeg var visst ikke helt ferdig med den greia der, enda. Mørkt, tungt og grovt, skulle det være.

I 2007 kjøpte jeg mitt første interiørmagasin, veldig gravid, deprimert og kvalm, søkende etter noe annet enn oppkast og halsbrann å fylle dagene med. Valget falt på Vakre Hjem og Interiør. For de som kjenner sine interiørbibler, så er Vakre Hjem THE Bible for dem som sverger til Fransk Landstil og Shabby Chic. Jeg var henført, bildene var noe av det vakreste jeg hadde sett,  jeg drømte meg langt avgårde til den franske landsbygda. Det var det nærmeste jeg har vært en interiørmessig åpenbaring. Så ble jeg mamma, og en rekke andre ting fikk høyere prioritet - men siden plukket jeg opp igjen tråden, og ble en sahbby chic - chick, jeg også, akkurat som resten av landet var i ferd med å bli på den tiden. Jeg begynte å føle behov for å kaste Bombay - møblementet mitt på dynga, jeg ville ha det hvitt, hvitt, hvitt, med litt duegrått her og der, og lin og saueskinn og fattingmannssølv <3  

Dette var litt over the top selv for meg på den tiden, jeg likte ikke at det ble altfor romantisk - men du skjønner kanskje hvor jeg vil. 

Men sånn som dette.. *sukk*. Jeg syns fortsatt det er et vakkert BILDE. Men jeg kunne ikke bodd i det.

Pga økonomi og det faktum at vi støtt har bodd i oppussingsobjekter, har jeg aldri fått sjansen til å leve ut min franske bondedrøm. Heldigvis. Etter flere årganger med Vakre Hjem, og en sårt tiltrengt utvidelse av min horisont i forhold til hva slags retninger som fins innen interiør, føler jeg nå at jeg er i ferd med å finne ut hva som er MEG. Hvilke impulser som alltid har lagt i bunnen for hva jeg liker, og hva jeg kunne tenke meg å bygge videre på i framtiden. Og det er verken Bombay eller Shabby Chic. Kanskje en mellomting? 

Jeg liker rustikke møbler, litt røffe saker som viser naturlige materialer og gjerne grove stoffer. Ikke for mye dill og dall, småblomstret og smårutet og sånt. Grovt treverk, naturflis, grov mur, skifer, ekte skinn og sauefeller. MEN, det kan ikke bli så shabby at det blir ruskete og skittent, det må være mulig å gjøre rent. Jeg liker at listverket er uten sprekker og stygge skjøter, og jeg vil helst at vegger og benker er glatte og jevne. Jeg liker avrundede former, ikke de minimalistiske, strenge linjene som kommer i moderne hus. Jeg ELSKER sjel, historie, det har jeg alltid gjort. (Der kommer shabby chic' en fram) Jeg liker, sannsynligvis etter å ha tilbragt et tiår i bondefargehelvete, rolige farger i naturlige toner. 

Så, når huset vårt begynner å nærme seg ferdig, er det good bye Bombay. Jeg aner ikke hva som kommer inn. Det eneste jeg vet, er at jeg sannsynligvis er drittlei av halvparten om en 10 - 15 år, men uansett - jeg TROR nå at jeg har en mulighet til å bygge opp noe helhetlig som jeg syns er fint, og som kan bli ferdig før en av oss dør! :)

Kosekroken min. En langsom, men god start, hehe! Den vasen på gulvet er forøvrig en etterlatenskap etter min bondeperiode. Jeg syns ikke lenger den er noe fin, jeg hadde to, men Ivar knuste den ene ved et "uhell", hehe. Problemet er at jeg kjøpte den på auksjon, den eneste jeg noensinne har vært på, det var så gøy, og jeg er litt stolt av akkurat det. Derfor får jeg meg ikke til å kaste den heller. 

Har du noen gode interiørhistorier? Ting du har kjøpt, tapeter du har satt opp som du har elsket for så å hate dem??